Aktiviteter for unge sol- og nordlysforskere

Skaff deg kunnskap om solvind og magnetiske stormer, jordas magnetfelt og dannelse av nordlys gjennom oppgaver og aktiviteter. Lykke til!

Viten-programmet

Skaff deg kunnskap om nordlys gjennom Viten-programmet «Nordlys».
Gjør deg kjent med programmet og besvar spørsmålene a) – e) på siden hvor aktiviteten er beskrevet.

Innholdet i «Nordlysets mystikk» i Sarepta er viktig som bakgrunnsinformasjon. Bruk denne lenken og kom i gang!

Jordas magnetfelt og klasseromsaktiviteter

Jordas magnetfelt er svært sentralt når nordlys dannes. Det er derfor nyttig å studere magnetfelter, både statiske felt og felt som varierer. Målinger av variasjoner i jordas magnetfelt ved bakken brukes for å si noe om aktiviteten i atmosfæren.
Fra forskningen vet vi at de raske variasjonene vi ofte observerer i jordfeltet skyldes sterke elektriske strømmer i vårt nære verdensrom.

I klasserommet kan vi lage enkle modeller av slike strømsystemer og vise at det er en nær sammenheng mellom magnetfelt og strømmer.

Velg ut fire av klasseromsaktivitene som er tilgjengelig i sarepta.org og noter hva du har lært ved hver av aktivitetene.

Observasjon av nordlys

Nå skal du være sol- og nordlysforsker og studere og analysere sanntidsdata.
Oppgaven er: er det mulighet for nordlys?

Husk å notere tidsrommet du observerer i både lokaltid (LT) og i universaltid (UT). I tillegg er det hensiktsmessig å lage en kopi av observasjonsdataene.

De ulike observasjonene er knyttet til bakgrunnsinformasjon i sarepta.org. Den er viktig å studere for å kunne gi en best mulig analyse av dataene.

Før observasjonen

1) Se etter på spaceweather.com og på nettsiden til Geophysical Institute, Alaska om det er varslet nordlys i ditt område i nærmeste fremtid. Finn en passende kveld å gjøre nordlysobservasjoner på. Skriv ned varslet hvis du finner et.

2) Se på bildet av sola under «Daily Sun» på spaceweather.com.
Hvor mange solflekker kan du se?
Skriv også ned det offisielle solflekktallet (Sunspot number) som står under bildet.

Bildet til høyre viser et solbilde fra 4. mars 2007 registrert av solobservatoriet SOHO. Klikk på bildet for å se solflekk 944 i en større versjon.

Hva mer kan du finne ut om solaktiviteten på nettsiden?

Hvilken nordlysaktivitet melder TV2 samme kveld? Meldes det synlig nordlys? Noter hva som står under «Varsel for i kveld» den dagen/ kvelden du velger å observere.

3) Se på sanntids solvinddata fra ACE-satellitten.
Les «Betydningen av retningen til magnetfeltet i solvinden» og «ACE-satellitten måler solvinden«.
Bruk lenken til de ferskeste ACE-dataene.
Er det sannsynlig at det kommer nordlys? Begrunn svaret.

Observasjoner når du har funnet et passende observasjonstidspunkt

4) Studer nordlysovalen ved hjelp av data fra Auroral Forecast-applikasjonen.
Kan du se noen forandringer i bildene fra Auroral Forecast-applikasjonen over nordlysovalen i forhold til solvindmålingene fra ACE?
I tilfelle hvilke? Merk at solvinden bruker 30 – 90 minutter fra ACE.
Når kommer disse forandringene?
Hvor ser det ut som det er nordlys?
Er det nordlys i Norge? Eventuelt hvor langt sør i Norge strekker nordlysovalen seg?
Det vil alltid være nordlys ett eller annet sted. Det trenger bare ikke være synlig.

Bildet til høyre viser nordlysovalbilde for 18. november 2007. Klikk på bildet for å studere animasjonen som viser endringer i løpet av dagen.

5) Studer magnetometermålinger fra forskjellige målestasjoner.
Les «Magnetometermålinger og nordlys» og bruk lenken til Nordlysobservatoriet i Tromsø for å studere ferske magnetometerplott fra forskjellige målestasjoner.
Ved å gå inn på «Stacked D», «V» eller «H» kan du se plott fra alle stasjonene samtidig.

Bruk Z-komponenten (vertikalkomponenten V) og finn ut hvor nordlyset ligger i følge magnetometrene. Begrunn svaret.

Dersom nordlyset er i et område i nærheten av deg og det er klarvær, så bør du absolutt gå ut og ta en titt på det. Er du den heldige?
Husk at nordlys kan være synlig opp til 400 km unna, så du trenger ikke akkurat ha det rett over hodet for å se det.