Anne Grete Straume

Hva er ditt navn og din arbeidstittel?

Anne Grete Straume, Aeolus Mission Scientist hos European Space Agency (ESA).

Hva fikk deg til å velge en karriere innenfor ditt fagfelt?

Jeg har alltid vært opptatt av været. På videregående tok jeg matte, fysikk og drama som hovedfag, og etter videregående begynte jeg på Matte og Fysikk på Naturvitenskapelig Fakultet ved Universitetet i Bergen. I løpet av det første året besøkte jeg flere institutter på de årlige informasjonsdagene, og presentasjonen fra geofysisk institutt (meteorologi og oceanografi) var veldig interessant. Jeg bestemte meg da for å studere meteorologi. Jeg tok også noen kurs i fjernmåling. Etter universitetet tok jeg doktorgrad i modellering av transport av luftforurensning på et forskningsinstitutt i Italia fra den Europeiske Kommisjonen (med universitet i Bergen som «hjemmeuniversitet»). Etter doktorgraden fikk jeg jobb i Nederland på Univeristetet i Utrecht (luftkvalitetsmodellering), senere på meteorologisk institutt (ozonlag modellering) og så på det Nederlandske Instituttet for Romforskning (SRON). ved SRON jobbet jeg med satelittmålinger av klimagasser. I 2004 fikk jeg jobb ved ESA, hvor jeg har jobbet med «mission science support» for jordobservasjonssatelitten Aeolus. Aeolus ble lansert i August 2018, og måler vindprofiler i atmosfæren ved hjelp av en laser. Dataene brukes av værvarslingsmodeller, men også for forskning av atmosfæredynamikk. (Se video i bunnen av intervjuet)

Fortell litt om ditt arbeidssted og beskriv en typisk dag på jobben for deg.

Jeg jobber på European Space Research and Technology Centre (ESTEC). ESTEC ligger i Noordwijk i Nederland, og er hovedsete for det mest av romfartøy- og teknologiutviklingen i ESA. Jeg jobber til daglig i direktoratet for jordobservasjon, i den vitenskapelige avdelingen. Mine kolleger og jeg jobber mot brukerne av jordobservasjonssatelittene til ESA. Vi tar oss av prosessen for den vitenskapelige utvelgelsen av de nye jordobservasjonssatelittene, sørger for at brukernes spesifikasjoner for målingene og deres nøyaktighet blir definert og møtt av satelittene, spesifiserer og organiserer alle de vitenskapelige studiene som trengs under utviklingen og byggingen av satelitten og dens bakkesegment, og forbereder den vitenskapelig bruken og datakvalitetsaktivitetene, for å nevne noe. Vi jobber tett sammen med ingeniørene som bygger satelittene og instrumentene, og de vitenskapelige brukerne. En typisk dag på jobben består av å lese tekniske og vitenskapelige artikler og rapporter, skrive rapporter, organisere og delta i møter, og å planlegge og spesifisere nye aktiviteter. Vi kommuniserer mye via epost og telefon med mange medarbeidere både på og utenfor ESA. Vi reiser også på konferanser og deltar pa internasjonale møtepunkter for satelittobservasjoner.

Hva gjorde du for å få den jobben du har i dag?

Jeg har tatt doktorgrad, noe som kreves for å jobbe som vitenskapelig medarbeider på ESA. Det er også mange ingeniører som jobber her, og de trenger ikke en doktorgrad. Jeg jobbet også 6 år som postdoc etter doktorgraden før jeg startet her, og det er en fordel slik at man kjenner godt til hvordan ESAs partnere jobber. Min brede erfaring innen flere fagomeråder (meteorologi, luftforurensning, klimændring og fjernmåling) gjorde at jeg passet godt inn i jobben her.

Hva liker du aller best med jobben?

Kontakten og utvekslingen med mange kolleger fra ulike fagområder, og det at vi er mange som bidrar til å lansere satelitter som er veldig kompliserte og som brukes av forskere og brukere over hele verden.

Hvilke av dine ferdigheter får du brukt mest i din jobb?

Min kunnskap om jordens atmosfære og hvordan den virker, og min glede av å kommunisere og dele informasjon med mange ulike spesialister fra ulike fagfelt.

Hva var favorittfag(ene) på skolen?

Matte, fysikk og drama

Dersom du kunne valgt utdanning på nytt, ville du gjort noe annerledes? Hvorfor, hvorfor ikke?

Jeg kunne tenkt meg å gjøre det jeg gjør nå, men jeg synes også at historie og geografi er veldig spennende så jeg kunne også ha tenkt meg å utdanne meg innen disse fagfeltene.

Er det noe fra utdanningen din som har vist seg å være ekstra nyttig i jobben din?

Jeg tok en del av utdannelsen min i utlandet, og det har åpnet opp for en internasjonal karriere. Jeg tok også drama som hovedfag på videregående, og det har hjulpet meg i management og kommunikasjonsbiten av jobben min. En må like å kommunisere og å jobbe med menesker, og drama er nyttig for det.

Hvilke råd vil du gi til ungdom som ønsker seg en karriere innen rombransjen?

Vær fleksibel. Det er gode utdannelsesmuligheter i Norge, men en bør også vurdere å studere og å jobbe en periode i utlandet. Det gir en bredere kunnskapsbasis og viktige kontakter for en solid og interessant karriære siden det er et internasjonalt fagfelt.