Å lære koding er én ting, men å lære det bort til andre kan være en utfordring. Denne nye kodeguiden viser en metode som gjør det både enkelt og inspirerende.
Koding er mer enn matematikk
Programmering kan ofte bli assosiert med matematikk – tall og diagrammer. Men programmering er så mye mer enn det. Det kan brukes til alt fra kunst og spillutvikling til automatisering, robotikk og utforskning av verdensrommet. Det handler om å frigjøre elevenes kreativitet og skaperglede og det finnes ingen grenser for hva som er mulig å lage.
Hva kodeguiden tilbyr
Kodeguiden tar lærere og elever med på en reise i apputvikling:
- Terminalprogram: Lag et program som varsler nordlys – en enkel og gjenbrukbar kodebit.
- Grafisk applikasjon: Utvid til en applikasjon som viser resultatet i et grafisk vindu.
- Webapplikasjon: Lag til slutt en webapplikasjon som fungerer på både mobil og desktop.
Gjennom live coding begynner læreren med en tom fil og bygger opp koden steg for steg mens elevene følger med og skriver den samme koden. Underveis kan læreren stille spørsmål, diskutere feilmeldinger og bruke elevenes innspill til å forme koden. Elevene kan også forsøke å forutsi hva som skjer når koden kjøres og sammen utforske hva feilmeldinger betyr når de oppstår.
Fleksibel bruk av ressursen
Kodeguiden trenger ikke gjennomføres som en live coding-økt. Den kan også brukes som en steg-for-steg-veiledning der elevene jobber selvstendig og utforsker rollen som programvareutvikler.
Historien og koden kan tilpasses mange ulike temaer, men i dette eksempelet handler det om å varsle nordlys.
Uansett om du bruker denne kodeguiden til live coding eller som en steg-for-steg-guide, handler det om å inspirere elevene til å utforske og skape med teknologi. Koding handler ikke bare om ferdigheter – det handler om å åpne døren til kreativitet og problemløsning.
Hvorfor akkurat nordlysvarsel?
Selv om det finnes mange nordlysvarslinger der ute, er det jo artig å kunne prøve det ut selv. Så kan det også knyttes opp mot forskning som foregår i Norge.
Nordlysforskning er noe Norge har drevet med i et par århundrer, tidligere med bakkebasert instrumenter, men i senere ti-år også med instrumenter i verdensrommet, med f.eks raketter skutt opp fra Andøya Space.
I tillegg brukes datainnsamling for å kunne varsle, noe som er en del av læreplanene. Det gir også en mulighet til å se på hvilke data som faktisk samles inn og hvorfor det er akkurat disse tingene vi ser på. I de fleste nordlysvarsler vil du se at de bruker noe som heter KP-indeks. KP-indeksen er et mål på styrken på den geomagnetiske forstyrrelsen – altså hvor mye forstyrrer solvinden jordas magnetfelt. Skalaen går fra 0-9 og jo høyere tall, jo kraftigere er forstyrrelsen og det er mer sannsynlig å kunne se nordlyset. Så må andre forhold også være til stede, som lite skyer og lite lysforurensning.
Men er ikke det å se nordlys bare for de som er i Nord-Norge? Jo, det er jo helt klart best forhold for å se nordlys i nord, derfor får Nord-Norge mange nordlysturister fra hele verden hvert år. Men sola vår er ikke like aktiv hele tiden, den har en syklus på 11 år, og omtrent hvert 11.år har vi et solmaksimum – dette fører til mer nordlys og gjerne også nordlys som er synlig lenger sør. Og nå er vi i perioden der sola er på sitt mest aktive, noe som gjør at vi kan nyte mer nordlys, ikke bare i Norge, men også langt sørover i Europa.
Yr.no har forresten en veldig fin artikkel om hvordan nordlysvarsling foregår – eller med andre ord, hvordan deres nordlysvarsel fungerer.
Tar du øvelsen i bruk eller har du andre erfaringer er vi veldig interessert i å høre om det. Du kan finne oss på discord: https://discord.gg/BDabeH5FfY
