Hva er ditt navn og din arbeidstittel?
Solveig Havstad Winsvold, Senioringeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat, hydrologisk avdeling, seksjon for bre, is og snø. Prosjektleder for NVE Copernicustjenester og Varsom-appen. Doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har tidligere jobbet som forsker.
Hva fikk deg til å velge en karriere innenfor ditt fagfelt?
Det har alltid vært spennende for meg å observere natur og omgivelser. På universitetet begynte jeg å ta fag knyttet til fjernanalyse og jordobservasjon. Raskt forstod jeg mulighetene som ligger i å observere jorda med jordobservasjonssatellitter. Jeg syns det var fascinerende siden man gjennom tidsserier av satellittdata kunne finne endringer i, for eksempel vegetasjon, snø og bre, over store områder. Jeg fant ut at dette var noe jeg hadde lyst til å forske videre på, og jeg likte godt at det var en anvendt innfallsvinkel.
Fortell litt om ditt arbeidssted og beskriv en typisk dag på jobben for deg.
Jeg jobber med Varsom, som er varslingstjenestene i NVE. NVE har blant annet nasjonalt ansvar for skred og hydrologi i Norge, og gjennom Varsom varsles snøskred, flom, jordskred og innsjøis. I tillegg følger vi med på grunnvann og tørke, og isganger som kan gå i elver.
Jeg jobber i hovedsak med to prosjekter. Det ene er å lede og koordinere et IT-team som utvikler Varsom-appen. Denne er basert på «crowdsourcing» som betyr at alle kan sende inn bilder og informasjon som er viktig for våre varslingstjenester og i en beredskapssituasjon, som for eksempel under ekstremværet «Hans». En typisk dag på jobben er å legge til rette for smidig utvikling, eller Scrum, som er systemutviklingsmetodikken teamet bruker. I tillegg jobber jeg med å innhente brukerbehov og formidle bruk av appen. Det som er kult er at observasjoner sendt inn med Varsom-appen er også nyttig for å sammenlikne bakkedata med satellittobservasjoner.
Jeg leder også prosjektet NVE Copernicustjenester, der vi jobber i team for å bruke Sentinel-1, -2, og -3 data til å overvåke snøskred, snødekke, innsjøis, breer, flom, og muligheter for ny bruk av disse dataene. Jeg jobber med å rapportere om resultater til Norsk Romsenter, som delfinansierer prosjektet. Sammen med gode kollegaer analyserer jeg fjernanalysedata, formidler hva vi gjør og hvorfor og presenterer resultater i nasjonale og internasjonale konferanser. Prioriteringer på tilpasning av IT-strukturen til jordobservasjonsdata er også noe jeg jobber med. NVE har god fagkunnskap på det vi overvåker med satellittdata og det er en bra arbeidsplass med muligheter for egenutvikling.
Hva gjorde du for å få den jobben du har i dag?
Jeg har bakgrunn som naturgeograf og tok alle kurs relatert til GIS og fjernanalyse som var tilgjengelig i bachelorgraden. Mastergraden var relatert til geoinformatikk, både kursene og masteroppgaven. I 2009 fikk jeg en prosjektstilling i NVE i 2009 om brekartlegging fra optiske satellittbilder, som var midt i blinken for meg. Jeg bygde på videre med en doktorgrad i kartlegging av snø og is med tidsserier av satellittbilder ved Universitetet i Oslo. Utdannelsen min er relevant for jobben jeg har nå, men jeg tror det er viktig å bygge på med kurs og kompetanse underveis i karrieren og følge det man liker å jobbe med.
Hva liker du aller best med jobben?
At jeg jobber med noe som gir mening og at vi jobber i team. Det fint å jobbe med Varsom og forbedre varslingstjenester som er viktig for beredskap og for folk flest, enten om de bor i et rasutsatt område, får vann i kjelleren eller om de skal ut på topptur eller prøve skøytene på et nylig islagt vann. I tillegg syns jeg det er fint å være med på å tilrettelegge for at IT-infrastrukturen i NVE kan ta imot og prosessere jordobservasjonsdata, og at vi hele tiden prøver å lage bedre deteksjonsalgoritmer for det vi kartlegger, som igjen gir bedre varslingstjenester. Jeg liker også godt at det er varierte oppgaver, at jeg kan være med på feltarbeid og at ingen dager er like.
Hvilke av dine ferdigheter får du brukt mest i din jobb?
Sosiale og analytiske egenskaper, i tillegg til å være utålmodig – som hjelper når jeg ønsker å få ting gjort.
Hva var favorittfag(ene) på skolen?
Geografi
Dersom du kunne valgt utdanning på nytt, ville du gjort noe annerledes? Hvorfor, hvorfor ikke?
Jeg var så heldig at bitene i min utdanning falt på plass etter hvert i masterforløpet. Jeg hadde et utvekslingsår på Island i bachelorgraden og tok mastergraden i København. Jeg fikk mange gode impulser og erfaringer fra de studieoppholdene. Det å ta forskerutdanning/doktorgrad lærte meg om hvor komplekst det man studerer er, og at hvis man jobber jevnt og trutt så kommer man i mål. Jeg ville ikke gjort noe annerledes, og jeg tror man lærer mye av å også prøve seg frem underveis og ikke være redd for å trå feil.
Er det noe fra utdanningen din som har vist seg å være ekstra nyttig i jobben din?
Det jeg gjorde under doktorgraden som stipendiat gir meg utbytte i jobben min nå. Det gjelder spesielt innsikten i tidsserieanalyser og hvordan man kartlegger snø, is og annet med jordobservasjonsdata. I jobben min bruker jeg daglig innsikten om hva man kan bruke optiske og radarsatellitter til, og hva slags nøyaktighet og forbedringspotensialet satellittdataene har. I den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) sitter jeg i en rådgivende gruppe for neste generasjon Sentinel-2 satellitt i Copernicus. Det er gøy å kunne være med på å ivareta brukernes behov for fremtidig satellittdata.
Hvilke råd vil du gi til ungdom som ønsker seg en karriere innen rombransjen?
Hvis man ønsker å jobbe anvendt med kartlegging og overvåking med jordobservasjonsdata, så er det lurt å gå et studieforløp der man får god innsikt i de grunnleggende fysiske prosessene av det man ønsker å observere, i tillegg til å lære om fordeler og begrensninger i det satellittsensorene måler. Jeg tror det å jobbe med dataene er det man lærer mest av. Da trenger man også kompetanse innen IT-fag med datahåndtering, programmering/skripting og geografiske informasjonssystemer (GIS).
